Historien om låven

Marits oldefar, Halvor Oppheimshaugen, kom fra Oppheim i Torpo. Han kjøpte gården Nørdre Sehl i Votndalen i 1918. Stedet hadde opprinnelig vært seter, “heimstøl”, for en gård nedenfor, derav navnet “sel”. Utpå 1700-tallet ble eiendommen skilt ut som eget bruk, der stua i hovedhuset ble dekorert med flotte takmalerier. Da Halvor og kona Birgit Trintrud flyttet dit, tok de etternavnet Sehl.

På gården stod et gammelt fjøs. Halvor ville bygge en ny og større låve, og etter flere års arbeid stod den ferdig rundt 1930. En sommerdag i 1933 hadde Halvor tatt hest og kjerre ned til mølla for å male korn, da han så røyk fra gården. Det ble nok en hard økt for gampen opp de bratte bakkene, der låven stod i full fyr. Folk kom fra alle nabogårdene og forsøkte å slukke med vannbøtter, men til ingen nytte. Låven brant ned, og Halvor måtte begynne på nytt. Igjen ble tunet forvandlet til et sagbruk, og nytt tømmer ble hentet fra skogen. Tre år senere var den nye låven reist, med plass til både kyr, hest og sau - etter sigende den største låven i Ål på den tiden.

I 2018, nøyaktig 100 år etter at Halvor kom til gården, ble det igjen fast bosetting på Nørdre Sehl. Denne gang var det ikke gårdbrukere, men en klassisk sanger og en bygningsingeniør. Planer oppstod om å gjøre låven om til en konsertsal, og for å teste idéen ble det annonsert “kald nyttårskonsert” i den trekkfulle, men stemningsfulle låven. Et eventyrlystent publikum dukket opp, og det ga mersmak. “Sommeropera” utendørs i tunet ble neste prosjekt, og da var det ingen tvil - dette var moro! Siden den gang har flere tusen mennesker funnet veien opp bakkene til gården. Med ombyggingen er fjøset nå en varm og fin konsertsal, der vi har bevart mest mulig av laftevegger og gammelt interiør. Fotografier av gården fra 1925 og 1928 henger på veggen, der man kan se både den eldste låven og den som brant. Velkommen til et besøk på Operalåven!